Et gjeldsregister er ikke nok

Samtidig som stadig flere banker satser på forbrukslån, så har man opplevd en eksplosiv vekst i nordmenns lånevaner de siste årene. Mens forbrukerrådet mener at det i dag er alt for enkelt å få et slikt lån, så mener de samtidig at et gjeldsregister ikke er nok for å få bukt på «problemet». For når det er mulig å skaffe seg kredittgjeld på nærmere 2 millioner kroner på under halvannen time, så har det kanskje gått for langt?

For enkelt å få lån i dag

Når man skal ta opp et forbrukslån i Norge, så blir det kun gjort en forenklet kredittvurdering av den som søker. Noe flåsete sagt kan man da si at banken ikke anstrenger seg for å gjøre en totalvurdering av søkeren, men kun vurderer tallene på overflaten. Det betyr blant annet at forbruk og annen nylig opptatt gjeld ikke kommer frem av vurderingen, slik at mange får innvilget søknaden selv om økonomien tilsier at de absolutt ikke burde ha gjort det.

Som oftest er man ikke nødt til å dokumentere søknaden med lønnsslipper, selvangivelser og lignende. Enkelte banker krever dette, men de største aktørene i bransjen ser fint gjennom fingrene på dette. I disse dager hvor rentenivået i Norge er historisk lavt er det kanskje ikke noen krise for de fleste, men det er ikke dermed sagt at det vil holde seg slik.

Ventet lenge på gjeldsregister

Et offentlig gjeldsregister der bankene er pliktig til å rapportere inn hvert enkelt lån eller kredittkort, kan definitivt hjelpe for å unngå at personer som ikke burde ha fått lån får det. Det har lenge vært snakk om et slikt register, men det har enda ikke kommet på plass. Når det først gjør det vil definitivt kunne hjelpe på, men Forbrukerrådet mener uansett at det ikke er nok.

For selv om et gjeldsregister kommer på plass, så vil det ikke ha mye å si dersom de store aktørene ikke bruker det. I så fall må lovverket reguleres slik at det ikke finnes noen vei rundt regelverket, for de mange «lånehaiene» vil nok uansett fortsette å tilby lån slik de alltid har gjort det. Til tross for at man innfører et gjeldsregister.

Du bør selv vurdere din egen «låneverdighet»

For er det egentlig slik at man selv er fritatt for alt ansvar her? Det er jo tross alt du som søker som kjenner best til din egen økonomi, og selv om banken sier ja til at du kan få låne 100 000 kroner, så bør du kanskje vite bedre selv. Det er ganske tydelig beskrevet hvor mye du må betale hver måned dersom du takker ja til lånet.

Allikevel er det mange som går på en smell, og regjeringens jobber jo tross alt ofte å «verne oss mot en selv». Nettopp derfor er det kanskje på tide at det blir strengere lånekrav for usikrede lån, samtidig som et offentlig gjeldsregister innføres. I tillegg er det lov til å tenke selv – det er kanskje det beste filteret for å unngå misligholdte forbrukslån.